George Orwell døde lenge før 1984 og lenge før internett. Men hans skrivetips er likevel verdt å bite seg merke i.

I essayet “Politics and the English Language” fra 1946 tar Orwell opp hvordan dårlig, upresist språk gjennomsyrer politikken og lurer offentligheten til å akseptere politiske unnvikelser og udugelighet.

Det er ikke skjedd så mye i den politiske språkbruken siden den gang. Politikere og lobbyister skjuler fremdeles politiske agendaer bak dårlig språk. De pakker inn svake beslutninger i halvdøde metaforer og triple nektelser i det Orwell kalte «the defence of the indefensible«.

Der britene forsvarte bruk av atombomber og fortsatt britisk styre i India, forsvarer norske politikere klorutslipp i Akerselva og utsendelse av asylbarn. Gjemt bak tåkepratet får de til og med utvinning av oljesand til å høres ut som en smart ting å gjøre.

Jeg lar politikken ligge der, men anbefaler deg å lese Orwell’s essay i sin helhet. Ikke tilrettelagt for nett, men liker du språk og politikk er det verdt innsatsen.

Dårlig språk på nett

Dårlig, upresist språk er også et problem for mange nettsteder, og trist nok er jeg mer opptatt av det enn politikk. Uklart språk på nett gir nemlig dårligere brukeropplevelse og tapte salg og markedsandeler, og mellom 8 og 16 er det den lufta jeg puster.

Heldigvis påpeker Orwell ikke bare problemene, han tilbyr også en løsning. Disse reglene bør både politikere og webskribenter følge.

George Orwell’s skriveregler

Jeg lar dem stå på orginalspråket av frykt for å grise til meningen.

1. Never use a metaphor, simile, or other figure of speech which you are used to seeing in print.
2. Never use a long word where a short one will do.
3. If it is possible to cut a word out, always cut it out.
4. Never use the passive where you can use the active.
5. Never use a foreign phrase, a scientific word, or a jargon word if you can think of an everyday English equivalent.
6. Break any of these rules sooner than say anything outright barbarous.

Dette er det nærmeste du kommer et lynkurs i webskriving. Det handler nemlig om å skrive presist og levende i et språk leseren forstår.

Det jeg – og kanskje du – er litt skeptisk til er poenget med å ikke bruke vanlige metaforer (syretest, akillehæl, på dypt vann osv). Ofte er slike en fin måte å variere og forkorte teksten, men Orwell’s poeng er at de er så overbrukt at de ikke beriker teksten. Det er latmannsmetaforer som brukes fordi skribenten ikke har fantasi til å komme opp med sine egne.

Har du tips til å få mer kreativitet inn språket og fremdeles holde det presist? Del det i kommentarfeltet!

Av Kåre Garnes