Copybloggers egen blogg er så bra at du får lyst til å elske med den. Det er litt vanskelig, men det er lov å prøve. Meld deg i alle fall på nyhetsbrevet deres. Det er kjærlighet det også.
Her er deres fantastiske infografikk om bloggskriving:
![11 Essential Ingredients Every Blog Post Needs [Infographic]](https://copyblogger.com/cdn-origin/images/650/essential-blog-post-ingredients-infographic.jpg "11 Essential Ingredients Every Blog Post Needs [Infographic]")
Like this infographic? Get content marketing advice that works from Copyblogger.
Jeg satt og så den aldeles glitrende Ole Brumm sammen med min 5 år gamle datter da det plutselig dukket opp 2 lærdommer som jeg syns alle som skriver bør få med seg.
Her er den engelske versjonen:
Heldigvis er det lenger og lenger mellom hver gang en møter svære tekstblokker på nett, men på intranett, i presentasjoner og i dokumenter som skrives og leses på skjerm syndes det ennå.
Derfor bør vi høre litt på AA Milne og hans lille bjørn:
«A paragraph is a group of sentences that form a complete thought.»
«Et avsnitt er en gruppe setninger som former en komplett tanke.»
En tanke.
Ikke to.
Eller tre.
En!
Tenk derfor på Ole Brumm neste gang du skriver eller ser igjennom en tekst. Inneholder avsnittet ditt mer enn én ide? Mer enn én tanke? Da er det på plass med noen linjeskift og litt luft så lesernes hjerne kan bearbeide den første tanken og forberede seg på den neste.
Akkurat som Brumm er dine lesere på jakt etter noe de liker. De skanner teksten, og overskrifter og mellomoverskrifter er hjelpemidlene for å bestemme om dette er noe å lese eller om en skal finne tilbake-knappen og se hva Google eller Facebook kan tilby.
Vi må bruke mer tid på overskriftene.
“On the average, five times as many people read the headline as read the body copy. When you have written your headline, you have spent eighty cents out of your dollar.”
– David Ogilvy
Klarer ikke overskriftene dine formidle at det er honning å finne så vil ikke travle bjørner ta seg bryet med å lese. Derfor må du legge mer kreativitet og mer arbeid i overskriftene.
Mine beste tips til bedre overskrifter?
Hva er dine beste triks?
Titteltaggen og metabeskrivelsen er det eneste som står mellom dem som googler og din nettside. Hvordan skal du formulere deg for å sikre at brukerne velger din oppføring slik at de velger din oppføring og ikke klikker over eller under og går inn i evig fortapelse?
Titteltaggen er det viktigste ranking-elementet på siden din. Hvis du ønsker å bli nummer 1 i Google for ordet ”webstrategi” eller ”Reise til Cuba” så må du bruke det i tittelen.
Eyetrackingstudier viser også at vi skummer søkeresultatsider (SERP – Search Engine Result Page). Tommelfingerregelen er derfor å ha søkeordet/triggerordet først i tittelen. Men dette er noe som bør testes. Ta også hensyn til hvordan de andre oppføringene i SERPet ser ut.
Metabeskrivelsen har ingen påvirkning på ranking, men en god metabeskrivelse vil kunne påvirke click-through og bounce rate.
Skurken Walter Donovan tenker at drikkebegeret til Jesus må være storslagent og forgylt, men blir brutalt redusert til aske når han tar en slurk av det. ”He chose … poorly” sier korsfarer-vakten lakonisk.
La Donovans skjebne være en reminder om at titteltaggen og metabeskivelsen ikke er reklame. Vær veldig forsiktig med å smøre på med adjektiver og salgsbudskap.
Tittel og meta skal selge siden du sender dem til, ikke produktet eller tjenesten på siden. Du skal hjelpe folk å velge riktig link ved å gi en korrekt beskrivelse av siden som frister folk til å klikke. ”Dette er det du finner/kan gjøre om du klikker på denne linken”.
Jeg gjentar: Tittel og meta har som oppgave å gi et riktig bilde av siden du vil hente folk til. Overselger du risikerer du at de bare hopper rett ut igjen.
Atferdspsykologi har nøkkelen
For at noen skal utføre en atferd er det i følge verdens ledende ekspert på atferdspsykologi – BJ Fogg – 3 ting som må være på plass: Vi må ha motivasjon, evne og en trigger.
Eller for å si det på en annen måte: Vi må ville det, forstå hvordan vi skal gjøre det og vi må trigges til å gjøre det NÅ.
Tenk på tittel og meta som en trigger. Vi skal trigge folk til å klikke. Hvordan triggere utformes varierer med motivasjonsnivå og evne.
Så hvordan er atferdspsykologien i et søk?
Motivasjon og evne vil variere, men vi kan anta at det er en viss grad av motivasjon tilstede. Ellers ville en aldri ha googlet.
Vi kan også anta at det ofte er litt mindre evne tilstede. Hvis evnen var 100% hadde de ikke trengt å gjøre ett søk.
Min påstand: Flere bør utforme titteltagg og metabeskrivelse som en fasilitator-trigger. Eller en guide om en er kjent med skill-will matrisen.
Alt for mange behandler tittel og meta som en skrikende reklameplakat når de egentlig burde se på det som en enkel bruksanvisning. Bruk Adwords til reklamebudskapet og la din organiske oppføring i søkeresultatet virkelig stå for den siden du sender folk til.
I Indiana Jones og det siste korstog definerte Walter Donovan Jesus som ”The Son of God” og valgte et storslagent drikkebeger av gull, mens arkeologen Jones ga han personaen ”son of a carpenter” og valgte – helt riktig – et enkelt trebeger.
Personas er en måte å personliggjøre segmenteringen din, slik at den blir enklere å forholde seg til for dem som lager innhold. Rett å slett og samle de store kunde-/brukergruppene i en fiktiv person eller arketype. UX-folk bruker det til å kvalitetssikre at de lager nettsider for målgruppen og ikke for seg selv.
Det mange glemmer er at UX, eller brukeropplevelse som det heter på norsk, starter i søkeresultatet med en tittel og metabeskrivelse som appellerer til din valgte målgruppe. Du må trigge folk og du må trigge de folkene du ønsker og trigge. Ved å bruke personas blir den jobben mye enklere.
Personas kan en bruke uker og måneder på å definere, men på samme måte som Indiana Jones trenger du ikke alltid en helt 100% gjennomarbeidet personas for å skrive tittel og meta, men du kan tenke over noen av disse elementene:
Kjønn og aldersgruppe: Dette vil hjelpe deg å finne riktig tone
Motivasjon/mål med besøket: Hvor er de i kjøpsprosessen? Hva er de ute etter? Kjøp? Oversikt? Inspirasjon? Priser? Kunnskap? Dette vil gi deg gode setninger å bruke i metabeskrivelsen.
Evne/Kunnskapsnivå: Snakker du til eksperter som om de var nybegynnere mister de tillit og gidder IKKE å klikke på linken din. Og bruker du fagsjargong til nybegynnere så skjønner de deg ikke..
Choose wisely.
PS: Les gjerne DIY User Personas for en dypere forståelse av personas og besøk http://www.behaviormodel.org/ for å lære mer om atferdspsykologi.
Hva konverterer best? Kort tekst eller lang tekst?
Mange webkonsulenter (Jeg var en av dem) påstår at en skal skrive kort «fordi folk ikke har tid til å lese lange tekster på nett«.
Dette er bullshit. Det folk ikke har tid til er å lese tekster som ikke gir dem svar på det de lurer på.
Korte tekster er supre til å selge inn produkter som er enkle å forstå. Eller som folk allerede kjenner ut og inn og har veldig lyst på. Du trenger ikke veldig mange ord for å selge Cola.
Men for litt mer kompliserte produkter og tjenester vil en kort tekst bare pirke i nysgjerrigheten og gi flere spørsmål. De spørsmålene vil vi ha besvart før vi kjøper/konverterer.
En kort tekst om en abstrakt tjeneste vil bare gi folk et hint om at det finnes et mye større og mer sammensatt bilde.
Tekst på web handler nemlig ikke om lengde eller tiden det tar å lese. Teksten er ikke der for å fylle små eller store flater. Teksten er der for å forenkle tankearbeidet potensielle kunder rmå legge ned før de bestemmer seg for å kjøpe.
Dette er så viktig at jeg gjentar det med fete typer:
Teksten er der for å forenkle tankearbeidet potensielle kunder må legge ned før de bestemmer seg for å kjøpe.
Så når du lager knallgode tekster: Tenk igjennom om du besvarer alle spørsmålene folk lurer på. Tenk igjennom om du med teksten gir folk hele bildet eller bare en puslebit som sender dem ut i Google på leting etter svarene.
Don’t make me think!
Har du lyst til å få skryt for dine gode tekster? Ønsker du å unngå ubehaget av å stå fast med en tekst mens deadline nærmer seg? Har du lyst å finne flere kreative måter å uttrykke deg på?
Da er denne jukselappen for deg.
Det er nemlig ikke alltid like lett å skrive fengende. Noen ganger må du skrive om ting som ikke interesserer deg – og som du ikke kan skjønne hvorfor folk skal bli engasjert av eller ha lyst på.
Da er det greit å hente inspirasjon fra denne jukselappen, som ikke kommer fra mitt hode, men fra boken Mail Order Strategy (1956) av den legendariske Victor Schwab. Schwab skrev blant annet titlene og annonsene til Dale Carnegies berømte bok «How to win friends and influence people«.
Kjøp handler om følelser og det er spesielt i tekst som skal konvertere/overbevise at disse triggerne kommer til nytte.
Folk har lyst å oppnå/få:
Folk ønsker å spare/unngå:
Folk ønsker å være:
Folk ønsker å gjøre:
*Noen av disse er kanskje litt mer gammeldags enn andre, og ja: Det ER veldig amerikansk. Men det kan gjøre skrivingen veldig mye enklere.
Kilde: Mail Order Strategy fra 1956 av Victor Schwab
Av Kåre Garnes
George Orwell døde lenge før 1984 og lenge før internett. Men hans skrivetips er likevel verdt å bite seg merke i.
I essayet “Politics and the English Language” fra 1946 tar Orwell opp hvordan dårlig, upresist språk gjennomsyrer politikken og lurer offentligheten til å akseptere politiske unnvikelser og udugelighet.
Det er ikke skjedd så mye i den politiske språkbruken siden den gang. Politikere og lobbyister skjuler fremdeles politiske agendaer bak dårlig språk. De pakker inn svake beslutninger i halvdøde metaforer og triple nektelser i det Orwell kalte «the defence of the indefensible«.
Der britene forsvarte bruk av atombomber og fortsatt britisk styre i India, forsvarer norske politikere klorutslipp i Akerselva og utsendelse av asylbarn. Gjemt bak tåkepratet får de til og med utvinning av oljesand til å høres ut som en smart ting å gjøre.
Jeg lar politikken ligge der, men anbefaler deg å lese Orwell’s essay i sin helhet. Ikke tilrettelagt for nett, men liker du språk og politikk er det verdt innsatsen.
Dårlig, upresist språk er også et problem for mange nettsteder, og trist nok er jeg mer opptatt av det enn politikk. Uklart språk på nett gir nemlig dårligere brukeropplevelse og tapte salg og markedsandeler, og mellom 8 og 16 er det den lufta jeg puster.
Heldigvis påpeker Orwell ikke bare problemene, han tilbyr også en løsning. Disse reglene bør både politikere og webskribenter følge.
Jeg lar dem stå på orginalspråket av frykt for å grise til meningen.
Dette er det nærmeste du kommer et lynkurs i webskriving. Det handler nemlig om å skrive presist og levende i et språk leseren forstår.
Det jeg – og kanskje du – er litt skeptisk til er poenget med å ikke bruke vanlige metaforer (syretest, akillehæl, på dypt vann osv). Ofte er slike en fin måte å variere og forkorte teksten, men Orwell’s poeng er at de er så overbrukt at de ikke beriker teksten. Det er latmannsmetaforer som brukes fordi skribenten ikke har fantasi til å komme opp med sine egne.
Har du tips til å få mer kreativitet inn språket og fremdeles holde det presist? Del det i kommentarfeltet!
Av Kåre Garnes
Hvordan hadde websidene dine sett ut uten tekst?
En webside uten tekst fungerer ekstremt dårlig. Likevel er det forbausende mange av våre webprosjekter der innholdsproduksjon ikke blir tatt på alvor. Alt for ofte begynner skrivingen for sent, noe som fører til forsinkelser og frustrasjoner både hos prosjektledere og dem som skal produsere teksten.
Å skrive gode tekster er nemlig mye vanskeligere og tar mye lengre tid enn de fleste er klar over. På web må du være både kort og kreativ. I tillegg blir du gjerne satt til å skrive om produkter og tjenester du egentlig ikke kjenner godt nok. Og alle har en mening om hvordan det egentlig burde formuleres.
Er det rart at skrivesperren melder seg?
Her er 5 råd som kan hjelpe fortvilte innholdsskribenter som må skrive mye tekst og som kjenner at inspirasjonen og skrivegleden begynner å avta:
1: Se for deg personen du skriver for
Kurt Vonnegut (bildet over) så alltid for seg søsteren sin da han skrev sine glitrende romaner, hun var visst både kritisk og svært oppmuntrende. Og hun hadde en herlig latter.
I webprosjekter bør det være definert ulike brukere eller personas. Og de bør ha fått både ansikt og karaktertrekk. Det er disse du skal skrive for. Se for deg hvilke reaksjoner disse vil ha, hva de vil spørre etter og hva de vil tenne på. Dette vil hjelpe deg til å ha et mye mer naturlig og uakademisk språk, og lette jobben med å skape innhold.
2: Lytt til erfarne fjellfolk
Når du skriver om temaer utenfor ditt fagfelt så er det lett at teksten blir oppstyltet og lite brukervennlig.
Rådet da er å snakke med kunder og brukere, eller dem som jobber med kunder og brukere.
De beste selgerne vet garantert hvilke spørsmål folk ønsker å få svar på og hvordan du bør ordlegge deg for å overbevise. Ofte har de også opparbeidet seg gode metaforer for å forklare komplekse sammenhenger. Så snakk med dem og spill gjerne dum slik at de må forenkle!
NB: Dette må du også gjøre om det er deg selv som er den erfarne! Mange blir veldig poetiske eller akademiske når de får skribenthatten på, og ingen av delene fungerer bra på web.
Knut – som du ser bilde av over – jobber til daglig på turistinformasjonen i en større norsk by, og kan alt om hva som er viktig for folk som vil besøke byens ulike attraksjoner. Problemet hans er at han har et poetisk hjerte, noe som passer godt i reiselivsbrosjyrer, men da han skulle skrive for web ble det for svulstig og for fattig på fakta. Ved å ta i bruk egen fagkunnskap og stille seg selv spørsmålene “Hva spør turistene om i forbindelse med denne aktiviteten?”, og “Hvordan ville jeg beskrevet dette til en som kom innom turistkontoret?” ble tekstene hans fort mye bedre og mye mer relevante.
Så pass på å ikke trekke skribentlua for langt ned over øynene!
3: Finn skrivegleden tilbake!
Skrivesperre er ofte en indikasjon på at det siste du har skrevet er fryktelig kjedelig – du begynner rett og slett å bli lei din egen tekst!Derfor kan et tips være å gå tilbake og finne ut hvor skrivegleden tok veien. Finn den siste teksten du virkelig var fornøyd med, og let opp hvor energien begynner å avta. Da er det mye enklere å koble seg på igjen og få skrivegleden og -tempoet tilbake.
La meg bare understreke: Skrivesperre er ofte en indikasjon på at det siste du har skrevet er fryktelig kjedelig
4: Bare skriv!
Husk at det heter “første utkast” – first draft.
Det trenger ikke være perfekt, det kan til og med være “blah blah noe om produktet og hvordan det et eller annet for kundene”, eller bare en oppramsing av ord du ønsker å ha med.
Poenget er å få tatt det første steget og satt i gang underbevisstheten. Da blir det mye enklere å komme tilbake med en bedre tekst i andre runde. (I tillegg er det mye enklere for andre å kritisere og forbedre en eksisterende tekst, enn å komme opp med noe selv…)
NB: Unngå «Lorem ipsum» – Det reduserer teksten til et grafisk element. (Husk at designerne skal hjelpe deg å få frem innholdet – Hvis innholdet er Lorem Ipsum får du ikke utnyttet design-evnene skikkelig)
5: Kom inn i sonen
Alle har tider på døgnet eller situasjoner de er mer kreative, og du bør finne dine. Det jeg har erfart som nyttig for å komme inn i “sonen” eller ut av blindgater er:
Det er umulig å være inspirert og kreativ hele tiden, men det går an å gi seg selv de beste forutsetningene for å lykkes. Tilnærm deg prosessen på en skikkelig måte og begynn tidlig!
Har du andre tips? Kom med dem!
Bonustips: Det kan også være smart å gjøre en søkeordsanalyse for din virksomhet. Da får du satt innholdet ditt litt i kontekst og generert nye naturlige fokusområder for skrivingen.
Av Kåre Garnes
Web & Common Sense 